Autosomal
Dominant Polycystisk Nyresykdom |
| Download:
Word Document
Polycystisk nyresykdom er en arvelig nyresykdom som man har funnet på katter av rasen perser/eksotisk korthår. Polycystisk nyresykdom (PKD) har sporadisk blitt beskrevet hos katt siden 1967, men konkrete studier på denne nyresykdommen startet ikke før i 1990. Da ble en syk hunnperser med symptomer på nyresvikt henvist til undervisningsklinikken ved Ohio State University. Avkom fra denne katten ble benyttet til å danne en koloni og starte forskning på denne sykdommen.
PKD er enklest å diagnostisere ved ultralyd, og sykdommen kan da oppdages tidlig i utviklingen. Alt som kreves er å barbere et område under magen samt en kort undersøkelsesperiode for å påvise eventuelle cyster. Dette tar bare noen minutter, og lite eller ingen sedering er nødvendig. Det er svært viktig at undersøkelsen utføres av kvalifisert veterinær og med utstyr av høy kvalitet! Når man gjør det, vil ultralyddiagnostikk være 98 % nøyaktig ved 10-måneders alder. Apparatet må ha frekvens på minst 7,5 (gjerne 10 MHz) og 256 gråtoner. Jo høyere frekvensen er, desto bedre ser man detaljene. Foreløpig har man ingen DNA-test for katt som kan påvise PKD.
Polycystisk nyresykdom utvikler seg langsomt. Klinisk viser sykdommen seg i voksen alder (sein debut), og forstørrede nyrer og nyresvikt oppstår gjennomsnittlig ved 7-års alder. Sykdommen er arvelig og cystene er tilstede fra fødselen. Størrelsen på cystene kan variere fra mindre enn en millimeter til flere centimeter, og eldre dyr har flere og større cyster enn yngre dyr. Problemene oppstår når cystene begynner å vokse og gradvis gjør nyrene større samtidig som nyrenes funksjonsevne reduseres. Dette ender alltid med nyresvikt. Noen av de kliniske symptomene er depresjon, mangel på eller redusert appetitt, stor drikkelyst og økt urinering samt vekttap. Det er store individuelle variasjoner i hvor raskt sykdommen utvikler seg, og noen ganger skjer dette så seint i livet at katten dør av andre årsaker før den får nyresvikt. Imidlertid vil nyresvikt være uunngåelig hvis og når cystene vokser.
Fordi PKD skyldes et autosomalt dominant gen, er sykdommen enkel å eliminere fra en avlspopulasjon. Alle avlsdyr må undersøkes med ultralyd for påvisning av eventuelle nyrecyster. Den enkleste måten å eliminere sykdommen på er å kastrere alle avlsdyr med cyster og kun avle på PKD-negative katter. En PKD-negativ katt er også genetisk PKD-fri! Dersom et spesielt avlsdyr er ekstremt verdifullt er det fortsatt mulig å produsere PKD-negative kattunger. Da må den ene av foreldrene være PKD-negativ og den andre genetisk heterozygot. Dette kan du lese mer om i artikkelen «Autosomal Dominant Polycystic Kidney Disease in Persian Cats» av Dr. David S. Biller, Dr. Stephen P. DiBartola og Wilma J. Lagerwerf. Artikkelen ble publisert i Cat Fanciers Magazine, feb 1998 og ligger også på CFAs hjemmeside (Denne artikkelen er oversatt til norsk og blir publisert i Aristokatt nr. 3-98). Andre referanse artikler er: Biller D.S. et al.: «Inheritance of Polycystic Kidney Disease in Persian Cats». Journal of Heredity, 1996 Jan; 87 (1) : 1-5 og Eaton K.A. et al.: «Autosomal Dominant Polycystic Kidney Disease in Persian-cross Cats». Vet Pathology, 1997 Mar; 34(2): 117-126.
Man antar at PKD er vanligere blant persere/eksotisk korthårskatter enn man til nå har diagnostisert. Med mer forskning og publisert informasjon om denne sykdommen kan oppdrettere og veterinærer samarbeide for å etablere PKD-frie avlsprogram. Du kan hjelpe til med dette! Du kan ultralydundersøke avlsdyrene dine og ha som målsetning å avle fra PKD-negative katter så raskt som mulig! Text og layout: © David. S.
Biller, DAVM, DAVCR, Kansas State University, USA, |